Bilturen

Fars biler:

Det startet med en Pontiac 36-modell som var såå diger og grønn i -59. Den hadde 3-trinns kasse, så når 3.gear ble koblet inn i utkanten av Oslo så brukte far dette til asfaltveien tok slutt et stykke inn i Telemark.

Deretter en Trabant som brakte oss rundt på mange fine ferieturer. 

Opel Rekord stasjonsvogn og Skoda Octavia er også biler jeg har tilbrakt noen timer i. Disse bruktbilene forårsaket ofte at turene tok noe lengre tid enn planlagt, noe som ikke var noe særlig den gangen, men som det nå er morsomt å tenke tilbake til.

Egne biler:

Som så mange andre tidlig på 70-tallet så startet jeg med en Boble. Jeg tror det var en 64-modell med 1200-motor. Samtidig hadde far kjøpt en av de få 1303 S Big som var kommet til Norge, en nydelig bil å kjøre. Varmeapparatet virket, noe jeg ikke var bortskjemt med i min Boble.

Denne gamle bilen holdt en stund før en 67-modell ble anskaffet, også denne med 1200-motor. Så fikk jeg tak i en 1500-motor som ble satt inn. Et lite uhell gjorde at en termostat ble ødelagt og Mikkelsen på Rødtvet ble oppsøkt. Jeg hadde notert motornummeret for å få riktig del, men det hjalp ikke. Møller hadde aldri importert denne motoren og nummeret indikerte en 1600-motor. Kjøleproblemet ble løst ved at motorlokket sto litt åpent, faktisk en ganske fiks løsning da låsemekanismen fortsatt kunne brukes. Etter motorbyttet ble bilen lynkjapp opp til 50 km/t, men så flatet det ut. Bilen ble omlakkert i en nydelig safirblå farge. Omlakkeringen kostet 1.200 kr. som slett ikke var noen upris. Eksosanlegget ble også noe endret, 2x2 rør ga mye og spesiell lyd + stikkflammer, men jeg er usikker på om det ble noen effektøkning.

Så var min Boble-periode over og nå ble det italiensk. En orange Fiat Ritmo 75 ble anskaffet. En morsom og artig bil å kjøre med overraskende romslig bagasjerom. Oppgradering til Abarth-utgaven ble vurdert, men aldri realisert. Av en eller annen grunn var fargen på bilen et negativt element da bilen skulle selges.

Så tilbake til Tyskland. En Audi 100 SE ble anskaffet. Dette var blant de første 5-sylindrete Audi-ene og den var rimelig kjapp med bra toppfart. 112 HK med 4-trinns kasse kombinert med relativt lav vekt ga mye kjøreglede. Og når bilen var skodd med B. F. Goodrich-dekk satt den bra på veien. Et problem var at når jeg trampet på gasspedalen så beveget bensinmåler og speedometer seg omtrent like fort.

Ny bil og nytt land, denne gangen Frankrike og Citroen BX 14. Instruksjonsboka var en overgang fra en meget detaljert tysk bok til en tynnere og mer upresis fransk. Enkelte ting var bare beskrevet som komfortdetaljer. Jeg fant aldri ut av dette. Ikke så stor motor, hvit av farge, men meget komfortabel. Et besøk hos Autobjørn på Lambertseter medførte at jeg plutselig hadde en annen BX.

Denne gangen en GTI som var rød, en fin kombinasjon. Dette er vel den beste bilen jeg har hatt når det gjelder komfort. 

Bildet er fra Kokkedal slott i Danmark. 

Og så er vi kommet frem til år 2000. Noen midler er blitt frigjort og da settes jo kursen naturlig nok mot en bilbutikk. Nå var det bil nummer 2 i husstanden som skulle anskaffes og en cabriolet fristet. Vi tittet litt på Morgan, men droppet dette pga. mangel på bagasjeplass. Fiat ble prøvet, men falt ikke i smak. Alfa Romeo fikk jeg aldri prøvet da bilselgeren syntes det var for mye jobb å ordne prøveskilter.

En reportasje i bladet BIL dukket opp i hukomelsen. En blå MG F var blitt testet på vinterføre med rosende omtale. Hvem selger F-er? Autozentrum hadde noen og vi prøvde først en som var i fargen BRG. Her var ikke clutchen helt bra, samtidig som vi syntes at detaljene i karosseriet ikke kom til sin rett med denne fargen. De hadde også en rød 97-modell og her var det full klaff, denne hadde vi lyst på! Dette var på ettersommeren og nå tok vi en sjanse, vi ventet med kjøpet. Bilen ble kjøpt i januar året etter og da var prisen satt ned med 25.000 kr. I tillegg fikk vi halv pris på ett sett vinterdekk på orginalfelger, så dette var et godt kjøp. Det stemte for bilen, men ikke vinterdekkene. Vi havnet i en bekk, minimal skade på bilen og ingen på oss. Da jeg av naturlige grunner ønsket å bytte de nye vinterdekkene til noe tryggere, ble et dekkverksted i Spydeberg oppsøkt. De lo rått da de så dekkene som satt på F-en og lurte på om jeg hadde kjøpt dekkene i utlandet. Dette var dekk for kontinentale forhold, ikke nordiske. Franske piggfrie ble byttet ut med finske pigger. Disse ble igjen byttet til Hakka 7 høsten 2009 og de passer bra til F-en.

Dette uhellet vekket interessen for hva bilen var skodd med og siden har jeg brukt en del tid på å prøve å sette meg inn i dekkenes vanskelig verden.

Sommerdekkene var Goodyear Eagle F1, GSN 1 og 2 inntil produksjonen stoppet av korrekt dimensjon. Hakka H ble anskaffet, men mønsteret gir kraftig sporing, så et V-mønstret dekk passer nok bedre til F-en med den veikvaliteten vi har i Norge.

Selv om det nå er vanskelig å få tak i gode dekk i korrekt dimensjon(185/55/15 og 205/50/15), så har F-en gitt oss mange gode opplevelser og er vel årsaken til at Bilturen.no ble en realitet.  Det blir fort mellom 10 og 12 000 km i året i F-en, så den har bragt oss mange fine steder og flere blir det i årene som kommer. 

Jeg håper du har hatt glede av å lese denne korte historien.

Leif Gunnar